21 november, 2012

Merkelig

Jeg åpnet postkassa. En pakke lå inni. Jeg rev opp papiret på pakken, og inni  lå det to bøker. Jeg ble stående å se på bøkene. Mamma tok den ene fram, og begynte å bla i den. Hun tok den med seg i stua, satte seg ned og leste i den. Kommenterte og snakket underveis. Jeg gikk rundt og bar på boka. La den fra meg. Strøk på omslaget. La den fra meg igjen. For så å plukke den opp igjen og kikke på den. Men jeg åpnet den ikke.

Jeg la boken på nattbordet. Så la jeg meg ned for å prøve å få sove. Etter hvert fikk jeg sove, men våknet i 03-tiden. Sovnet igjen, men våknet klokken 04:30.. Midt i mørkeste natta, reiste jeg meg opp og fomlet etter lyset. Så satte jeg meg opp og begynte å lese gjennom boka...

En merkelig følelse å holde boka i handa for første gang. Jeg turte ikke helt å åpne den og lese i den. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg bare måtte vente av en eller annen grunn.. Til midt på natta! Haha.. Nå har jeg fått merket av noen dikt som jeg kan tenke meg å lese i Tromsø. Blir spennende og ganske skummelt.

13 november, 2012

Et sted starter minnene





































Det føles uvirkelig. Jeg tror ikke helt på det enda... Om ei uke er boka å finne i til salgs i hyllene. Her er omslaget. Har tatt bildet selv, men selvutløser på kameraet. Jeg har jobbet lenge og mye med denne prossessen. Fra å velge ut diktene, jobbe sammen med forlaget og sitte med redigeringen. Timesvis med jobbing er bak meg nå. Nå er resultatet snart i hendene mine. Jeg er spent! Som en liten unge på julaften. Hvis du vil se profilen min og lese mer om boka, eller kjøpe den, kan du gå inn her

08 november, 2012

Kunstnertørke...

Jeg våkner opp om natten. Halsen er tørr, Munnen og tunga er tørr. Jeg må ha noe å drikke fort! Jeg kaver i senga for å få av meg den syv kilo tunge kuledyna, og så fyker jeg inn på kjøkkenet. Slik fortsetter jeg natten. Opp klokken 01.. opp klokken 03:15 og klokken 06... Ikke nok med at jeg er tørst om natten, men jeg sover dårlig også. Men nok om min dårlige søvnkvalitet. Det er ikke bare halsen min som tørker inn. Kreativiteten min har også tørket inn. Den er nærmere bestemt skrumpet inn i det siste. Jeg har ikke hatt inspirasjon til verken å lese blogger, skrive blogg, lage kort, male, tegne, eller skrive. Jeg har lest bittelitt i ei bok. Så har jeg spilt litt piano. Og det var det!

Jeg må prøve å grave fram denne kreativiteten som alle rundt meg snakker så pent om. Så hvor skal jeg begynne? Jeg kan begynne i en skuff! Så jeg drar fram den øverste skuffen i oldemorkommoden.. Men der var det bare støv. Jeg åpner skapdøra på lintøyskapet, men før jeg kommer så langt at jeg kommer meg inn i skapet blir jeg skremt av alt rotet. Så jeg lukker døra. Jeg får en ny idé. Kanskje kreativiteten min ligger begravd inne i klesskapet mitt! Så jeg setter igang et angrep mot alle hyllene. Begynner å grave meg innover i klærne... Etterpå ligger bukser og gensere strødd utover gulvet og jeg sitter motløs på en krakk og vil ikke løfte så mye som en finger for å rydde opp i kaoset jeg har satt igang. Katten kommer inn på soverommet, og jeg spør den om den har sett kreativiteten min, eller om den har flyttet ut for godt?

Jeg tenker at jeg ikke kan tvinge meg ned på en stol med saksa i handa. Klipp i dette papiret! Tegn en sau! Eller tvinge fram ordene og forme de til et nytt dikt. Det kommer vel når det kommer. Jeg har kunstnertørke nå og det har jeg hatt en lengre periode nå. Kanskje fordi ting er ekstra vanskelig akkurat nå for tiden. Men noen ganger har jeg skrevet flest dikt når ting har vært vanskelig. Men ikke akkurat nå. Så jeg sier bare tiddelibom og godt sparkfør! Kreativiteten lenge leve! Hvor den nå enn har gjemt seg??