27 mars, 2014

Lykkepille uten bivirkninger!

Det går fort i svingene. Det vil si at fra å nærmest føle seg nedtrykt i ei grøft, til å stå helt oppreist igjen, med nesten rak rygg...

I dag har det vært korøvelse. Å som jeg ønsker at det var hver dag! Vi er en fnisete gjeng, som alle bryr seg om hverandre, og stort sett, ja for det aller meste har vi det kjempe gøy! Den lille delen som ikke går inn under det meste... Det vil si alle utfordringene som oppstår, men likevel lærer vi mye av det også. Om det er personlige utfordringer eller andre type utfordringer... Jeg har mange runder med meg selv og usikkerheten min. Også når jeg har det så morsomt at jeg nærmest står og hopper opp og ned av ren glede. Usikkerheten pirker meg på skuldra..
 Den sier
"Hej, Stine, du husker meg?
"Ja hvordan kan jeg glemme deg? Jeg vet jo alt for godt hva du har gjort mot meg"
"Ja, da vet du vel hva jeg mener om dette?"
"Emmm... Hva dette?"
"Ikke stå her og tro at du kan synge så pent som alle de andre jentene i koret"
"Å.. åå nei, så klart. jeg skal skjerpe meg. Ikke tro at jeg er noe"
"Fint, da har vi en avtale"

I samme øyeblikk som jeg og L, vår kjære dirigent står og synger overstemmen på refrenget... Jeg utbryter-
"Du L, blir ikke du litt forstyrra av å stå å synge rett ved siden av meg? Du vet, den pistrete pipestemmen min?
L smiler, og ser på meg med store lure øyne.
"Jaaa jeg blir veldig forstyrret. Kan du ikke se det? Du synger jo like falskt som meg"
L ler høyt, og jeg tar spøken, og kaster meg ut i andrestemmen igjen...

Innimellom tror jeg at jeg sliter folk ut med å hele tiden søke bekreftelse på at jeg faktisk er god nok, selv om jeg vet at å gjøre mitt beste skulle være godt nok..? Er det ikke. Egentlig så er det helt åkei å ikke gjøre sitt aller beste til en hver tid. Men forstår jeg det egentlig? Jeg rister på hodet, mens jeg ler mot ansiktet til L.
Det skal endel til å tro på at jeg faktisk KAN jeg også...


Det lille året i det lille koret har på mange måter vært ei lykkepille uten bivirkninger, hvis jeg kan si det på den måten. Fra å komme inn i koret å nesten ikke tørre å synge så jeg selv hører stemmen min, til å litt etter litt, med stadig bekreftelse, tør å stole på at jeg verken synger falskt eller pipete. ( Selv om jeg enda blir litt usikker) Og til å tørre å stå foran et fullsatt auditorium på universitetet å vite at svikter jeg, så går det ut over venninna like ved siden, og da har vi plutselig ingen andrestemme, som plutselig gjør at hele rekka med førstestemmer blir usikre. Vi må stole på hverandre i koret. Er vi bare to stykk som synger andrestemmen, må vi tørre å synge ut så det høres, hvis ikke svikter vi hverandre, og det vil være enten veldig dumt for meg, eller den som synger sammen med meg... For et år siden hadde det ikke falt meg inn å tenkte tanken på å skulle framføre.. Og ikke i drømmeland engang å synge på andrestemmen. Utenkelig. Aldri. Kanskje i et annet liv eller noe....

Som dere sikkert skjønner så trives jeg alt for godt i koret. Og tanken har streifet meg med vemodighet.... Tenk når jeg blir hele 70 år og ikke kan synge i dette koret lengre... Off så trist.. Men Stine da.. Er ikke det å ta sorger på forskudd så vet ikke jeg...!


05 august, 2013

På telttur med åtte føtter

Fredag til lørdag var jeg og ei venninne på telttur. Vi vandret opp mot fjellet med bagasjen på ryggen, og på hesteryggen. En hest og to luringer satte nesa mot leirplassen vi hadde sett oss ut. Bare ikke elgen kom til å finne oss så kom dette til å bli bra!




























Solo super var helt nødt til å være med meg! En lilla og en rosa sokk også... Vi greide få opp teltet nesten uten å plages. Var litt godt å kjenne at jeg fikk brukt litt av det jeg lærte på leir på Valnesfjord helsesportsenter for bare noen uker tilbake. Og jeg MÅ bare si det en gang til! Jeg savner VHSS!!






























Jeg var passe nervøs for at elgen skulle melde sin ankomst i løpet av natta... Men vi våknet opp til lyden av- ikke fugler nei, men fluer! Og til Hesten som tiltet rundt teltet og laget små lyder. Dette ga egentlig mersmak. Fikk lyst på flere teltturer. Det gikk egentlig veldig bra synes jeg!

Jeg glemte teskjeer, så vi måtte improvisere med yoghurten... Vi kunne fisket i vannet, men vi tok heller fisken med oss hjemmefra.. Vi er da ikke så fjellvante ennå..Jeg hadde håpet å kunne se stjerner på himmelen i skumringen, men det var litt overskyet om natten, men fin kveldsstemning var det i alle fall. Jeg håper det blir flere teltturer!




















































OG det er faktisk helt greit å si at en har det fint. Når en synes en har det fint.

01 juni, 2013

Et sted starter minnene






































I går kveld kom jeg hjem. Jeg kjenner at jeg er sliten, men på en god måte. Etter fire dager på litteraturfestival i Lillehammer er det en del inntrykk å samle sammen i hodet. Det har vært mange nye ting å hive seg med på, bli litt kjent med andre skrivesjeler og høre på opplesinger og foredrag.  Byvandring og museumstur har jeg også fått smake litt på ;)
Hvis noen lurer på hvilken forbindelse jeg var der i, så ga jeg ut en diktsamling i november 2012, på Margbok forlag i Tromsø.

Fler dager i uka sitter jeg hjemme og skriver, enkelte ganger glemmer jeg av å gjøre alle mulige andre tinger og tanger som skal gjøres her hjemme, foruten om å mate og vanne katten. Bernhard er prioritet nummer 1. Jeg skriver, eller spiller piano. Nå er jeg inne i en skrive og tegneperiode. Interiør ligger litt i bakgrunnen for øyeblikket.. Men det er nok ikke lenge til jeg skyver på kommoder og flytter på bilder igjen...

Hvis noen har lyst å ta en nærmere titt på diktsamlinga så finner dere den på Margbok sin nettside. Der kan den også bestilles. Den er også å få tak i på bokhandlere og nettbokhandlere som bokkilden og haugenbok.

27 mars, 2013

Bokanmeldelse og åtte timer...

I dag fikk jeg lese den første bokomtalen av boka mi. Jeg var selvsagt nervøs da jeg åpnet postkassa og jeg gjenkjente pakken som lå der. Det er vel alltid skummelt med slike anmeldelser. Tror jeg. Men jeg kunne puste lettet ut etter hvert som jeg leste. Jeg synes det var en ganske grundig anmeldelse, og det er jeg fornøyd med.






























I dag startet dagen og hodet mitt litt nedsnødd og tåkete, men det rettet på seg, etter en tur ut i frisk luft. Foresten... Søndag slo jeg rekorden min på antall timer tilbragt på pianokrakken... Jeg har tidligere sittet omtrent fastlåst på pianokrakken med hendene på tangentene, og blikket på notene i sju timer i strekk, avbrutt av dopause og små avbrekk for å svare på sms... Søndag ble det ingen kortere økt.. Jeg var nærmere limt fast til pianokrakken i åtte timer... Det som kom ut av disse åtte timene, var en litt støl rygg og nakke, samt litt vonde fingerledd, men også greide jeg å lære meg sangen jeg lenge har ønsket å lære:
Drei Haselnüsse für Aschenbrödel eller Tre nøtter til Askepott :)

Så med andre ord... Nå kan julen bare komme..? ehmmm...





































22 desember, 2012

Desemberlys


I dag har jeg og pappa vært på en liten fototur.
Så her kommer noen bilder...
 
 


 





 

 



 

08 desember, 2012

...


Med en rød sommerfugl i panna
går jeg nedover den rette smale gata
Sparker i snøklumper
Jeg har dråper på det grønne skjerfet

Jeg hører lyden av dører
som åpnes, og lukkes så sakte
at mennesker ikke kommer gjennom

Jeg ser gulfargen, blokka lyser

Men vinduene slår sprekker
når jeg legger håndflaten mot
og puster



Stine Johanne Dåbakk

 

05 desember, 2012

Rart, fint, merkelig, fint, skummelt og fint

Ja det var rart, og merkelig, og skummelt, men også fint. Jeg er takknemlig for alle som kom. Det var en spesiell følelse at mange av de som har hjulpet meg på flere måter til ulike tidspunkt i livet mitt var samlet i samme lokale. Samtidig. Sammen. Det var spesielt for meg. Og jeg skulle ønske jeg kunne prate mye mer med hver og en av dere! Jeg har dere i tankene veldig ofte, selv om det er lengesiden. Og noen dro kjensel på de grønne bollene på bordet. Smilte litt, kanskje grøsset litt... hihi... Jeg var veldig nervøs til å begynne med, også litt under opplesninga, men ifølge de andre vistes det ikke. Men jeg skalv i den ene tommelen min mens jeg leste!

Nå er det kveld og det er rolig i leiligheta mi. Bernhard ligger i godstolen. Jeg sitter og surrer og tygger på inntrykkene fra denne ettermiddagen og lurer på om John Blund finner meg i natt eller om han sitter og tygger på en grønn bolle... Kanskje jeg kan lage litt kakao til han, eller en kopp sterk kaffe!


 

21 november, 2012

Merkelig

Jeg åpnet postkassa. En pakke lå inni. Jeg rev opp papiret på pakken, og inni  lå det to bøker. Jeg ble stående å se på bøkene. Mamma tok den ene fram, og begynte å bla i den. Hun tok den med seg i stua, satte seg ned og leste i den. Kommenterte og snakket underveis. Jeg gikk rundt og bar på boka. La den fra meg. Strøk på omslaget. La den fra meg igjen. For så å plukke den opp igjen og kikke på den. Men jeg åpnet den ikke.

Jeg la boken på nattbordet. Så la jeg meg ned for å prøve å få sove. Etter hvert fikk jeg sove, men våknet i 03-tiden. Sovnet igjen, men våknet klokken 04:30.. Midt i mørkeste natta, reiste jeg meg opp og fomlet etter lyset. Så satte jeg meg opp og begynte å lese gjennom boka...

En merkelig følelse å holde boka i handa for første gang. Jeg turte ikke helt å åpne den og lese i den. Uten at jeg vet hvorfor. Jeg bare måtte vente av en eller annen grunn.. Til midt på natta! Haha.. Nå har jeg fått merket av noen dikt som jeg kan tenke meg å lese i Tromsø. Blir spennende og ganske skummelt.

13 november, 2012

Et sted starter minnene





































Det føles uvirkelig. Jeg tror ikke helt på det enda... Om ei uke er boka å finne i til salgs i hyllene. Her er omslaget. Har tatt bildet selv, men selvutløser på kameraet. Jeg har jobbet lenge og mye med denne prossessen. Fra å velge ut diktene, jobbe sammen med forlaget og sitte med redigeringen. Timesvis med jobbing er bak meg nå. Nå er resultatet snart i hendene mine. Jeg er spent! Som en liten unge på julaften. Hvis du vil se profilen min og lese mer om boka, eller kjøpe den, kan du gå inn her

08 november, 2012

Kunstnertørke...

Jeg våkner opp om natten. Halsen er tørr, Munnen og tunga er tørr. Jeg må ha noe å drikke fort! Jeg kaver i senga for å få av meg den syv kilo tunge kuledyna, og så fyker jeg inn på kjøkkenet. Slik fortsetter jeg natten. Opp klokken 01.. opp klokken 03:15 og klokken 06... Ikke nok med at jeg er tørst om natten, men jeg sover dårlig også. Men nok om min dårlige søvnkvalitet. Det er ikke bare halsen min som tørker inn. Kreativiteten min har også tørket inn. Den er nærmere bestemt skrumpet inn i det siste. Jeg har ikke hatt inspirasjon til verken å lese blogger, skrive blogg, lage kort, male, tegne, eller skrive. Jeg har lest bittelitt i ei bok. Så har jeg spilt litt piano. Og det var det!

Jeg må prøve å grave fram denne kreativiteten som alle rundt meg snakker så pent om. Så hvor skal jeg begynne? Jeg kan begynne i en skuff! Så jeg drar fram den øverste skuffen i oldemorkommoden.. Men der var det bare støv. Jeg åpner skapdøra på lintøyskapet, men før jeg kommer så langt at jeg kommer meg inn i skapet blir jeg skremt av alt rotet. Så jeg lukker døra. Jeg får en ny idé. Kanskje kreativiteten min ligger begravd inne i klesskapet mitt! Så jeg setter igang et angrep mot alle hyllene. Begynner å grave meg innover i klærne... Etterpå ligger bukser og gensere strødd utover gulvet og jeg sitter motløs på en krakk og vil ikke løfte så mye som en finger for å rydde opp i kaoset jeg har satt igang. Katten kommer inn på soverommet, og jeg spør den om den har sett kreativiteten min, eller om den har flyttet ut for godt?

Jeg tenker at jeg ikke kan tvinge meg ned på en stol med saksa i handa. Klipp i dette papiret! Tegn en sau! Eller tvinge fram ordene og forme de til et nytt dikt. Det kommer vel når det kommer. Jeg har kunstnertørke nå og det har jeg hatt en lengre periode nå. Kanskje fordi ting er ekstra vanskelig akkurat nå for tiden. Men noen ganger har jeg skrevet flest dikt når ting har vært vanskelig. Men ikke akkurat nå. Så jeg sier bare tiddelibom og godt sparkfør! Kreativiteten lenge leve! Hvor den nå enn har gjemt seg??